Forside

Nye sameiere

Nye beboere

Vedtekter

Henvendelser

Styret

 

Beboer

Husordensregler

Bad/trim regler

Beredskapsplan

HMS

Vaktmester

Kabel-tv

 

Sameier

Informasjon

Eiendomsforvalter

Utleie

Standarder

Forsikring

Formularer

 

Annet

Drift og vedlikehold

 

 

Sameiet Tidemands gate 40/42

Helse, Miljø og Sikkerhet

Tidemand_shade_small

I sameiet ønsker vi å skape et trivelig og sikkert arbeids- og bomiljø for ansatte og beboere. Vi skal ta vare på sameiets bygning og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø og velge produkter og tjenester som ikke skal kunne skade beboerne. Disse målene skal vi nå gjennom stadige forbedringer. Både styret, ansatte og beboerne må delta aktivt i dette forbedringsarbeidet.

 

Hva menes med systematisk HMS arbeid?

 

Intern kontroll innebærer at vi skal registrere, dokumentere og systematisere alt som har med HMS å gjøre. Intern kontroll forskriften samler alle forpliktelsene i HMS lovgivningen og formålet med forskriften er i forhold til sameiet bl.a.:

 

-       å gi god opplæring av ledelse og arbeidstakere slik at det kan bli bedre oppfølging av de krav som stilles i arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet i boligselskapet

-       å forbedre arbeidsrutinene og fremme arbeidsmiljø og sikkerhet

-       å verne mot helse- og miljøskader fra produkter, lekeplassutstyr og el. anlegg

-       å hindre brann og branntilløp

-       å fremme vern av det ytre miljø mot forurensninger

-       å sørge for bedre behandling av avfall

 

Hva kan du gjøre for at sameiet skal bli et tryggere og bedre sted å bo?

 

Oppdager du feil, mangler, skader på fellesanlegg, lekkasjer, hærverk, uforsvarlig lagring av søppel og avfall, eller andre forhold som kan medføre skade på person eller bygninger, så ber styret dere innstendig om å melde fra om dette til styret eller vaktmester.

 

Oversikten over de sentrale HMS handlingene i sameiet finnes på hjemmesiden vår: http://www.tidemand40x42.no/

 

Ansvar

 

Styret har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves intern kontroll, og at dette gjøres i samarbeid med de ansatte. Styrelederen i sameiet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig HMS arbeid.

 

Vaktmesteren plikter ikke å rette seg etter instrukser gitt av andre enn styret/styrets leder eller den styret har bemyndiget som vaktmesterens overordnede.

 

Ansvarsfordeling

 

Hva

Hvem

Brannsikring av fellesområdene

Styret

Vedlikehold og overvåking av felles elektrisk anlegg og varmtvannsanlegg

Vaktmester

Avfallshåndtering

Styret

Teknisk utstyr som vaskerimaskiner, heiser mv

Vaktmester

Bemyndighet overfor vaktmester

Styret

Vedlikehold av maskinparken

Vaktmester

Dugnad

Styret

Bekjempelse av skadedyr

Vaktmester

Vedlikehold av bygningsmasse

Styret

Trapper, gangveier og trafikk

Styret

Informasjon til beboerne om beboernes ansvar

Styret

Elektriske anlegget og utstyret i boligen til enhver tid er forsvarlig

Beboer

Brannvernutstyret i leilighet til enhver tid er inntakt.

Beboer

 

Branninstruks

 

Ved brann ring telefon: 110 

1. Varsle

2. Evakuere

3. Slukke

 

1. Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle beboerne.

2. Evakuere bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes ut.

3. Ved mindre branntilløp forsøk å slokke brannen med tilgjengelig slokkeutstyr.

4. Lukk dører og vinduer. Hvis brannen ikke slokkes straks er det særlig viktig at dører til det rom hvor det brenner, samt korridorskiller og trapperoms dører holdes lukket for å hindre spredning.

 

Gjør deg kjent med:

Rømningsveier og nødutganger i egen leilighet samt fellesområder.

Hvor slokkeutstyr er plassert i garasjeanlegget.

- Sørg for at rømningsveier og nødutganger alltid er frie.

- Gjør deg kjent med hvordan slokkeutstyret skal brukes.

- Oppmøte Vestkanttorget.

 

Nødtelefoner:

Brann 110

Politi 112

Ambulanse 113

 

Brannsentraler og brannmeldere

 

Sameiet har fast brannvarslings anlegg i garasjeanlegget.

 

Røykdetektorer er installert i garasjeanlegg, i gangen i 1.etasje og på loftet.

 

Elektrisk anlegg og utstyr - beboers ansvar

 

Sameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. I forhold til anlegg og utstyr i den enkelte boenhet er det styrets plikt å gjøre eier av den enkelte leilighet oppmerksom på det ansvar som den enkelte har etter lov og forskrift.

Elektriske anlegg og utstyr

 

Rundt 40 % av alle husbranner skyldes feil og mangler ved det elektriske anlegget eller utstyret. Herunder også feil bruk av anlegget og utstyret. Derfor må vi ha en særlig oppmerksomhet mot alt som har med det elektriske å gjøre.

  

Sameiere/leietakere må selv sørge for at det innenfor leiligheten (fra sikringsskap, inklusive sikringer og sikringselementer) blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldende sikkerhetskrav. Sameiet har utarbeidet en sjekkliste som beboerne kan bruke for sin årlige kontroll. Feil og mangler må rettes snarest, og det er sameieren/leietaker som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold.

 

Som hovedregel vil det være krav om at autorisert installatør utbedrer feilene. Alle installatører plikter å skrive ut en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler. Styret anbefaler beboerne å ikke betale regningen før samsvarserklæring er mottatt. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved seinere forsikringsoppgjør, ved salg og i andre tilfeller.

 

Beboernes egenkontroll, sjekkliste for elektriske anlegg i boenhetene, ligger ved dette informasjonsskrivet.

 

Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten

 

Sjekkpunkter

- Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere.                                                            

- Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hår føner etc.

- Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie (pga tordenvær).                                                                                                         

- Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør.                                                                                                    

- Er noen av dine panelovner/gjennomstrømnings ovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen.                                   

- Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det Spesielle faregrupper er gressenkemenn, småbarnsfamilier og mennesker som er distré/glemske. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i Kommunen eller bydelen for å få en vurdering.)                                                                                                    

- Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv.

- Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200o C!                                                                         

- Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter.                                                                                                                    

- Renser du jevnlig lo-filteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren.                                                                                                                          

 

Brannvern og brannvernutstyr - beboers ansvar

 

Her finner du info om beboers ansvar for brannvern og brannvernutstyr

Brannvern og brannvernutstyr

 

I sameiet skal det være installert følgende typer utstyr:

- Håndslukkeapparat i hver leilighet.

- Godkjent røykvarsler/e i hver leilighet.  (Flere varslere anbefales.)

- Håndslukkeapparat i garasjen

- Røykvarslere i oppgangene og på loftet

 

Røykvarsler

Røykvarsleren skal monteres slik at den høres tydelig på soverom når døren er lukket. For større boliger og boliger over flere etasjer anbefales det at man monterer flere røykvarslere og at disse sammenkobles. Beboer har ansvar for vedlikehold og overvåking av egne røykvarslere. Vedlikehold er bl.a. testing av at batteriet og sjekke at varsleren ellers virker tilfredsstillende.

 

Sameiet sørger for utskiftninger av røykvarslere som er eldre enn 10 år på fellesområder.

Sameier må selv skifte egne røykvarslere.

 

Brannslukkingsutstyr

Alle boenheter skal ha manuelt slukkingsutstyr som kan benyttes i alle rom tilgjengelig.

Det er beboer som har ansvar for vedlikeholdet og kontrollen av brannslukkingsutstyret i egen boenhet.

 

Med vedlikehold menes blant annet:

Foreta kontroll av pulverapparatet minst én gang i året, se at manometernålen står på grønt. Vend på apparatet minst én gang i året, slik at pulveret ikke klumper seg. Sjekk at splinten er på plass, pass på at apparatet blir etterfylt etter bruk.

 

Der man har husbrannslange må følgende sjekkes årlig: at det er tilfredsstillende trykk i slangen, at den er lang nok til å nå alle rommene, at den ikke lekker og kranen ikke er vanskelig å åpne.

 

Ta kontakt med vaktmester/styret hvis det er oppdaget feil eller mangler på brannvernutstyret i fellesområder.

 

Rømningsveier

Rømningsveier skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Brukerne har ansvar for å holde rømningsveier ryddige, og ikke hindre framkommelighet for brannvesenet eller andre redningsbiler.

 

Branninstruks:

Branninstruksen henger på oppslagstavlene i oppgangene, samt på hjemmesiden vår

 

 

Gass og propan - beboers ansvar

 

Ved bruk av gass og propan er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir.

Gass og propan

 

Propan:

Lovlig lagring av propan i leilighet eller bolig er maksimalt 2 x 11 kg. flasker.

Flaskene skal ikke lagres i kjeller, på loft eller i garasjeanlegg.

I friluft, på terrasse eller veranda, er akseptable lagringssteder.

 

I bolig kan følgende mengder brannfarlig vare oppbevares uten melding til brannsjefen:

 

55 liter brannfarlig gass (propan) (Husk at beholdere ofte er oppgitt i kg og ikke i liter)

 5 liter A- væske (bensin, teknisk sprit)

50 liter B- væske (parafin, white spirit)

200 liter C- væske (diesel, fyringsolje)

Oppbevaring av mengder utover dette skal meldes/søkes til brannsjefen

 

Beholdere:

Det er viktig at beholdere er tette og tydelig merket. Oppbevaring bør skje i rom med god utlufting. Brannfarlig vare må ikke oppbevares i rom, eller på sted som benyttes som rømningsvei under brann slik som korridorer og trapper.

 

Brudd på reglene og uforsiktighet i håndteringen av bensin eller gass kan få dramatiske følger.

Ved lekkasjer kan selv små gnister fra en lysbryter eller åpen ild forårsake brann eller eksplosjon.

  

Gassvettreglene

  

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har sammen med gasselskapene utarbeidet grunnleggende regler for bruk av gass:

 

 

1. Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft. 

2. Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.

3. Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.

4. Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.

5. Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1,5 meter. Bruk slangeklemmer.

6. Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.

7. Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.

8. Hold alltid apparat og beholder i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandleren foreta kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.

9. Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparat og anlegg tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil om.

 

 

Forebygging av lekkasjer og lekkasjeskader

 

Fra rør og kraner:

1. Kontroller at du har stoppekraner i leiligheten som holder tett og som du kan bruke. Hvis stoppekranene er dårlige, kontakt vaktmesteren for utbedring/utskifting.

2. Sett deg inn i hvor stoppekranen til blokken er, og hvordan denne skal brukes. Kontakt vaktmester så han kan vise deg, hvis nødvendig.

3. Ved akutt lekkasje stenges straks egen stoppekran. Om nødvendig tilkalles vaktmester eller rørleggervakt for å stenge utvendig stoppekran til blokken. I nødsfall må du være i stand til å gjøre det selv. Alle beboere i blokken må i så fall straks underrettes om stengingen.

4. Rørlegger tilkalles for umiddelbar avhjelping av lekkasjen og gjenåpning av stoppekraner. Se telefonliste ved inngangen.

5. Følgeskader av (plutselig og uforskyldt oppstått) vannlekkasje er forsikringssak, og i samråd med vaktmester underrettes Sameiets forsikringsselskap. Forsikringsselskapet skal inspisere følgeskader og vurdere årsak og forsikringsansvar. Dette gjelder bygningsmessige skader. Skader på inventar meldes og dekkes under beboers egen innboforsikring.

 

Utbedring av bygningsmessige skader skjer enten ved at forsikringsselskapet rekvirerer håndverker, eller ved at beboer og vaktmester gjør dette i samråd. Hvis seksjonen leies ut, underrettes seksjonseier av Sameiet v/ vaktmester, men Sameiet forholder seg til beboer mht den praktiske gjennomføring av utbedringsarbeidene.

 

Sameiets egenandel er for tiden kr. 10.000,- Sameiet kan kreve refusjon for egenandelen hos seksjonseier hvis skaden skyldes feil eller mangler som seksjonseier burde ha rettet opp eller tiltak som seksjonseier burde ha iverksatt for å begrense skadens omfang.

 

Følgeskader som forsikringsselskapet ikke vil dekke, for eksempel pga. feilkonstruksjon eller forsømmelse og som er beboers/seksjonseiers ansvar, må dekkes av seksjonseier. Er ansvaret Sameiets, dekker Sameiet skadeutbedringen.

 

Det er viktig når lekkasje og fuktskade har oppstått, snarest mulig å åpne opp skadede steder for uttørking. Alle fuktskadede deler skal være helt tørket ut eller skiftet ut etter reparasjon.

6. Utbedring av rør opplegg og armatur, skifte av pakninger etc. er ikke forsikringssak. Ansvarsdelingen er her i grove trekk at installasjoner innenfor leilighetens stoppekran er seksjonseiers ansvar, mens installasjoner foran leilighetens stoppekran er Sameiets ansvar.

 

7. Når beboer observerer mulig behov for utbedringer, for eksempel ved kraftig tilbakeslag i rør eller risting i rør, eller i form av utette pakninger og rørforbindelser, eller sterkt anløpne rør, underrettes vaktmesteren om dette. Vaktmesteren vurderer enten selv, eller ved hjelp av rørlegger, årsaksforholdet og utbedringsbehovet.

 

Når utbedring krever tiltak innenfor leilighetens stoppekran (for eksempel skifte av armatur eller pakning) må seksjonseier besørge slik utbedring foretatt, eller vaktmester besørger utbedring på eiers regning. (Det skal brukes autorisert personell)

 

Når utbedring krever tiltak foran leilighetens stoppekran, må Sameiet bære kostnadene, herunder kostnader forbundet med inngrep i leilighetens gulv eller vegger. Slike arbeider er det Sameiets ansvar å få utført i samråd med eier av berørt leilighet. Dette gjelder likevel bare ved akutt utbedringsbehov, eller om Sameiet skulle vedta en omfattende felles utbedring.

Ved renovering av eget bad forutsettes seksjonseier selv å stå som byggherre og bære alle kostnader uansett omfanget av renoveringen. (Styret varsles, våtromsnormen skal følges, autorisert personell brukes)

 

Fra balkonger og tak:

8. Følgeskader fra tak - lekkasjer er ikke forsikringssak, men må enten dekkes under leverandørens garanti eller av Sameiet selv. Lekkasjer eller skader som oppdages, meldes straks til vaktmesteren. Meld også fra til vaktmesteren dersom du observerer at det kastes glass, metallgjenstander ol. på taket, som kan forårsake mekanisk skade på takbelegget. Vaktmesteren har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak, og følgeskader hos seksjonseier skal takseres og utbedres uten unødig opphold.

9. Overvannsskader fra balkonger skyldes vanligvis enten feilkonstruksjon av balkonggulv eller at avløp fra balkong ikke holdes åpne. Dersom seksjonseier / beboer har ansvaret for disse skadene, vil seksjonseier måtte bære ansvaret for følgeskader. Slike overvannskader vil normalt ikke kunne dekkes under forsikringen, og må dekkes enten av vedkommende seksjonseier eller av Sameiet.

Eventuell tvist:

10.  Ved eventuell tvist om kostnadsfordeling, ansvar etc. er ikke ovenstående veiledning avgjørende. Slik tvist løses i henhold til forsikringsvilkår og gjeldende rettslige regulering samt Sameiets vedtekter og husordensregler.

 

 

Oppdatert: 13.03.2011